Ordet ‘synagoge’ betyr møteplass og blir brukt om en forsamling eller menighet. Man antar at synagogene fra først av ble opprettet under det babylonske fangenskap, da det ikke var mulig å tilbe Herren i Jerusalem. Synagogen utviklet seg så til et sted for bønn og opplæring i Skriftene og utfylte en tredobbel oppgave: tilbedelse, undervisning og ledelse av felleskapets sivile daglige liv. Hver by og hver landsby hadde sin synagoge som stod i forbindelse med en skole hvor barn allerede fra 5 års alderen ble lært opp til å lære viktige deler av Moseloven utenat. Den var også samfundets møteplass på festdager og på sabbaten.