Vi skal lese mye om Gud, Jesus Kristus og den Hellige Ånd og det vil lønne seg fra først av å være klar over Bibelens lære angående disse tre. Bibelen sier ettertrykkelig at det finnes bare èn Gud og dette skal nå bevises:

• «Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.» (5.Mos.6;4-5).

Når dette er sammenlignet med Markus 12;28-34 blir det et mektig bevis på at det finnes bare èn Gud.

• «Jeg er Herren, og det er ingen annen. Foruten meg er det ingen Gud. Jeg bandt beltet om deg, enda du ikke kjente meg, for at de både i øst og i vest skal vite at det er ingen foruten meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen. Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette.» (Jesaja 45;5-7).

Israel var kommet i forbindelse med persere som trodde at det var en gud for lyset og en annen for mørke: en gud som ga lykken og en annen som ga ulykken o.s.v. Men Gud sier her at det var ingen annen Gud foruten Ham.

Men på tross av alt dette er det mange som sier at selv om det er bare èn Gud, finnes det allikevel tre personer i den ene Gud d.v.s., Gud Fader, Gud Sønnen og Gud den Hellige Ånd. Dette er ikke bare uforståelig men også i strid med Det nye testamentes lære. Og for øvrig uttrykket «Gud Sønnen» og «Gud den Hellige Ånd» finnes ikke i Bibelen.

• Jesus sa: «Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for Faderen er større enn jeg.» (Joh.14;28).

Faderen er større enn Jesus.

• «Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh.17;1-3).

Den eneste sanne Gud som vi har lest om i Det gamle testamente er her beskrevet som Faderen.

• » … så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham.» (1.Kor.8;6).

Dette er avgjørende.

• «For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus …» (1.Tim.2;5).

Og dette presenterer Jesus for oss som et menneske, selv om han nå har fått udødelighet og er hos Gud i himmelen. Sannheten er at Jesus var et menneske gjennom sin mor Maria, men allikevel Guds enbårne sønn fordi Gud selv var hans far.

Les om dette i Lukas 1;26-35.

Og dette presenterer den Hellige Ånd for oss, og denne Ånd er som vi leser i v.35 «den Høyestes kraft». Den er ikke en person men Guds kraft hvorved Han har skapt alle ting og oppholder alle ting. Vi leser, for eksempel, i 1.Mosebok 1;1-3 at Gud bød og Hans Ånd utførte Hans befaling. Og i Jeremias 10;12 leser vi at denne Guds Ånd var Guds kraft.

Med disse ting kommer to vanskeligheter. For det første, hvis det er bare èn Gud, d.v.s. Faderen, og Jesus ikke eksisterte som en person før han ble født i Betlehem, hva menes 1.Mosebok 1;26: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde»? Og for det andre, hvis Paulus skriver i 1.Tim.6;16 at Faderen alene har eksistert fra evighet av og har aldri vært sett av et dødelig menneske, hva betyr for eksempel, 2.Mosebok 24;9-10, at Moses, Aron og Israels eldste «så Israels Gud».

Svaret på begge disse spørsmål er det samme og det gir oss en bedre forståelse av Bibelen. Gud har sine tjenere – de himmelske engler – og de representerer Ham. La oss ta flere eksempler fra Mosebøkene:

• 2.Mosebok 3;1-4: Gud i vers 4 er det samme som Herrens engel i vers 2. Nå sammenlign Apostlenes Gjerninger 7;30-33. Det menes ikke at engelen er Gud Faderen, men at Gud talte til Moses ved sin engel.
• 2.Mosesbok 23;20-22: Legg merke til vers 22: «Dersom du lyder hans røst [engelens] og gjør alt det som jeg [Gud] sier …» Det var virkelig Gud som talte, men Han talte gjennom sin engel.
• 1.Mosebok 22: I vers 1 ser det ut som Gud selv talte med Abraham, men når vi leser vers 11 oppdager vi at Gud talte gjennom sin engel.
• 1.Mosebok 18:

v.1        «Så åpenbarte Herren seg for ham [Abraham]».

v.2          Abraham så tre menn.

v.13        Disse tre menn er beskrevet som Herren.

v.22        To av dem gikk videre til Sodoma, og vi får vite fra kap.19;1 at de var engler.

v.22-23   Den tredje engel er fremdeles beskrevet som «Herren«.

Dette var Gud Faderen som var Skaperen, men Han arbeidet gjennom englene og det var til disse Han sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde.» Men samtidig var englene bare tjenere og vi leser i vers 27 av 1.Mosebok kap.1 at det var virkelig Gud selv om arbeidet gjennom dem: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det …»

Gud skaper mennesker

Så kommer vi til beretningen om skapelsens i 1.Mosebok 2;7. Det er av den aller største betydning at vi forstå dette vers, og det vil hjelpe oss å tenke på det som et lite regnstykke:

Jordens muld + livets ånd = en levende sjel.

Av dette kan det lett sees at en «sjel» er et menneske og ikke bare noe særskilt innen i oss. Gud dannet mennesket av jordens muld, men med det første var det en død sjel. Så kom livets ånde eller livets kraft som kommer fra Gud og tilhører Gud, og mennesket ble til «en levende sjel».

Døden er det motsatte til livet og vi leser om døden i Salme 146;1-4, hvor vi har et annet regnstykke:

En levende sjel – livets ånde = jordens muld

Og resultatet er at «samme dag er det fordi med hans planer», nemlig slutt på livet, bevissløshet i jordens muld.

Det som hender er sagt oss i Predikantens bok 12;7. Livets ånde går tilbake til Gud «som ga den» (sml. 1.Mosebok 2;7), og mennesket går tilbake til sin jord «og blir som det var før«. Som vi var før vår fødsel, så er vi etter døden.

Les her Predikantens bok 9;2-10. Og hvis «de døde vet ikke noen ting» (v.5), er idèen om en udødelig sjel som lever etter døden i en bevisst tilstand, fullstendig utelukket.

Men videre er det ikke bare mennesket som er beskrevet som «en sjel», men dyrene også. I 1.Mosebok 2;19 er uttrykket «levende skapning» akkurat det samme i grunnspråket som «levende sjel» i vers 7, og når dyrene og menneskene dør, den samme skjebne rammer dem og menneskene har ingen fortrinn fremfor dyrene. Les i forbindelse med dette de følgende skriftsted:

            1.Mosebok 7;17-23

            Jobs bok 34;14-15

            Salmenes bok 104;29

            Predikantens bok 3;18-20

Ordet «sjel» betyr derfor, i de fleste tilfeller, «skapning» enten det er mennesker eller dyr. Men lik mange ord har ordet «sjel» utviklet seg litt og er senere brukt om de sæskilt ting som holder oss i livet. For eks. blodets sirkulasjon i 1.Mosebok 9;4, «hjertet» i Lukas 2;35, «liv» i Markus 8;35-36. (Legg merke til at det samme gresk ord er oversatt «liv» i vers 35 og «sjel» i vers 36).

Men det som er mest betydningsfullt er at vi aldri leser i Bibelen at sjelen er udødelig. Det er opplagt at det er en forskjell mellom oss og dyrene og vi vet hva den er. Vi kan tenke og snakke og har en samvittighet o.s.v., eller som Bibelen sier i 1.Mosebok 1;27, vi er skapt i Guds bilde, og med dette kom Guds største gave til mennesket – fri vilje. (se også Job 35;11).

Men vi skal fortsette med dette emne i det neste leksjon, om Herren vil.

Leksjon 2