Vi har sett at midtpunktet i Guds frelsesplan var Jesus Kristus og at Det gamle testamentes offer pekte fram til Kristi offer. Vi har også sett at ofrene måtte være «uten lyte», men når vi leser Hebreerne 10;1-4 skal vi forstå litt bedre at disse offer ikke kunne bortta synder. Det var menneskene som hadde syndet og ikke dyrene, og det var derfor nødvendig for et menneske å være fullstendig  lydig før livet kunne oppnåes. Så leser vi vers 5-7.

Det var Gud som brakte Jesus inn i verden og styrket ham til å gjøre Hans vilje. Det menes ikke at Jesus ikke kunne ha syndet, men at han var et menneske som hadde alle vanskeligheter som ikke kunne overvinnes uten hjelp fra Gud. På denne måte er Gud beskrevet som vår Frelser fordi det var Han som sørget for Jesu fødsel.

I 1.Korinterne 15;45 er Jesus beskrevet som  «den siste Adam» og dette betyr at han var under samme vilkår som Adam og oss selv. Adam ble satt på prøve og han holdt det for et røvet bytte å være Gud lik. Så kom synden inn i verden og derved døden.

ADAM – ULYDIGHET – DØDEN

Jesus hadde også fri vilje og ble satt på prøve og vi leser om ham at han ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik (Filipperne 2;5-8). Han ble lydig i ett og alt.

JESUS – LYDIGHET – LIVET

Jesus ble født som et dødelig menneske gjennom sin mor Maria og derfor måtte dø på grunn av dette. Han aksepterte dette og selv om han ikke hadde syndet, nektet han ikke å dø, og ved denne handling forkynte han til verden Guds rettferdighet. Jesus sa med andre ord at Gud hadde rett da han straffet synden med døden. Den eneste ting som passet for en slik natur var døden og dette ble forkynt til alle ved at Jesus ble korsfestet. Han ikke bare døde men ble til et skuespill for alle mennesker, og alle som kommer til korset må innrømme, sammen med Jesus, at døden er vår lønn. Det var ingen annen vei for Gud å lære oss hvor grusom synden er i Hans øyne og at den fører oss til døden.

Det er derfor umulig for et menneske å komme til Jesus og samtidig tro på en udødelig sjel. Når vi kommer til Kristus gjennom en riktig kunnskap, lærer vi disse ting:

1. Vi må lese og forstå og lete etter sannheten. Likefra barndommen av vokste Jesus i kunnskap og visdom og han sa bestandig, «det er skrevet …»
2. Vi leser at Jesus ble døpt av Johannes (Matteus 3;13-17). Han viste at han hadde den samme skrøpelige natur som andre og han sa til Johannes: «slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.» Han hadde ikke syndet og trengte ikke å bli døpt til syndenes forlatelse i likhet med oss, men han var et menneske og Gud hadde forlangt dåpen av oss alle. Var han lydig da måtte han bli døpt, og ble han ikke døpt da var han ulydig og ville, på en måte, ha syndet.
3. Vi følger ham gjennom hans liv: gjennom fristelser og prøvelser sa han alltid, «det er skrevet …» og ble lydig til Gud i ett og alt.
4. Vi følger ham til Getsemane og ser hvor vanskelig og hvor grusomt det var for ham. Men vi hører allikevel: «Men ikke som jeg vil, bare som du vil» (Matteus 26;39).
5. Han ble korsfestet, han døde og ble begravet.

Og når vi forstå dette da forstår vi Guds vei for oss. Vi må søke Gud gjennom Hans ord, og bli døpt til syndenes forlatelse. Vi er på den måte født på ny (Johannes 3;3-5) og begynner å gå lydighetens vei. «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» (Matteus 7;21), sa Jesus. Vi må komme til «Getsemane» og «korsfeste» vår egen vilje hver dag. Det å følge etter Jesus er livets viktigste avgjørelse. Les Lukas 14;25-35.

Men, som sagt, Jesus syndet ikke og derfor fortjente han ikke døden og graven kunne ikke holde ham (Ap.gj.2;24). Han oppstod på den tredje dag og fikk evig liv fra Gud. Han ble forvandlet til en ny natur – Guds natur.

Dette er Bibelens håp – oppstandelsen (Ap.gj.2;24). Det kan bare skje i Kristus. Vi er alle «i Adam» og vi alle må dø og bare de som er «i Kristus» vil oppstå til evig liv (1.Korintierne 15;16-23).

Når Kristus kommer igjen vil de ansvarlige oppstå fra de døde. Ikke alle vil oppstå. Se følgende versene:

Jesaja 26;13-14, Jeremias 51;57, Salme 143;3, Salme 49;20-21, Romerne 2;12.

Hadde Jesus ikke kommet ville ingen ha oppstått, og de som ikke virkelig forstå hva Jesus har gjort er i akkurat samme stilling. (Efeserne 2;1-3). Men så snart vi får kunnskap, blir vi ansvarlig til Gud og må oppstå fra de døde enten vi er lydige eller ikke. Bare på denne måte kan Peters ord forståes (2.Peter 2;20-21). Alle som har hørt det sanne evangeliet vil bli dømt ifølge deres gjerninger (Ap.gj.24;14-15, Matteus 25;31-46). De som ikke er ansvarlig bare dør og blir døde i all evighet for «syndens lønn er døden» (Romerne 5;13-14 og 6;23).

Hva vil hende til de som blir forkastet ved Jesu domstol? Jesus sa at de vil få straff (Lukas 12;47-48) og etterpå bli kastet i «helvetes ild» (Se Markus 9;42-48 m.m.). Hva betyr dette?

Helvete var et virkelig sted utenfor Jerusalem og det er en oversettelse av det greske ord gehenna som betyr «Himmonsdal». Denne dal var utenfor Jerusalem og i Jesu dager brant det en ild der bestandig. Alt byens avfall ble kastet der tillikemed kropper av korsfestede manndrapere og alt som ble kastet derinn ble fullstendig oppbrent. Dette ble til et symbol på fullstendig ødeleggelse bort fra Herrens åsyn. Det er beskrevet som «den annen død» i Åpenbaringen 21;8  og dette forklarer saken. «Den annen død» betyr selvfølgelig at det vil bli den annen gang disse mennesker dør. Først vil de dø i likhet med alle mennesker, men oppstå fra de døde ved Jesu gjenkomst. De vil forkastes, bli straffet på en eller annen måte, og etterpå dø igjen i all evighet.

Livets vei ligger foran oss. Ønsker vi livet i Guds rike da må vi tro evangeliet, forene oss med Kristus ved dåpen, og etterpå følge i hans fotspor. Dette er lydighetens vei og, sier Jesus, «Få er de som finner den.» (Matteus 7;13-14).

Leksjon 4 – Leksjon 6