Vi har sett at Adam og Eva var i en stilling som trengte frelse og vi har lært at Gud hadde i sinne å frelse menneskene ved Jesu soningsverk. Men Jesus kom ikke inntil 4000 år etter syndefallet. Hvordan kunne Jesu offer vedrøre dem som levde før Jesu tid? Den eneste vei var for dem å tro på ham som ville komme og å forene seg med Jesu offer. Men hvordan? La oss fortsette å lese litt mer i 1.Mosebok kap.3.

Den umiddelbare følge av synden ser vi ved å lese vers 7. Det ble for dem en forandring og selv om dette er vanskelig for oss å forstå, det som de gjorde er meget viktig for oss å betrakte. De «flettet … sammen fikenblad og bandt dem om livet» for å dekke deres nakenhet, og det er ingen tvil om at fikenblad var tilstrekkelig for dette. Men de var nakne på en annen måte også. De hadde syndet mot Gud og ingenting kunne dekke deres synd. Og så leser vi i vers 21: «Gud Herren gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru, og kledde dem.»

For å få kjortler av skinn var det nødvendig å slakte et dyr. Her leser vi om det første slaktoffer. La oss merke følgende punkter i forbindelse med dette.

• Gud slaktet det.
• Det nødvendiggjorde en død.
• Det var gjort for å dekke deres synd.
• Deres egen bedekning måtte forkastes som ubrukbar.
• Dette må leses i forbindelse med Guds løfte om en frelser som skulle komme og overvinne synden.

Alt dette var Guds vei til å lære Adam og Eva om Jesu soningsverk, og hver gang de syndet ble det to veier liggende foran dem. De kunne bare gå deres egen vei og ikke bry seg om det i det hele tatt, eller de kunne få syndenes forlatelse ved å gjøre det som Gud forlangte av dem, nemlig å ofre et slaktoffer.

Men det er opplagt at de kunne ofre 20 slaktoffer uten å tekkes Gud. Den første ting Gud forlangte var kunnskap. De måtte forstå det som de gjorde. (Og dette gjelder også oss idag). La oss lese her 3.Mosebok kap.1;3-5. Disse to punkter må merkes:

• Offeret måtte være uten lyte
• Og den som ofret dyret måtte forene seg med offeret.

De som syndet og ikke ofret et slaktoffer kunne bare vente en evig død for «syndens lønn er døden» (Rom.6;23). Men hvis synderen ønsket å få evig liv, da måtte han gjøre hva Gud hadde befalt ved troen på ham som skulle komme, nemlig Jesus.

Dette er hva hendte:

1. Han måtte omvende seg og bekjenne synden.
2. Han måtte erkjenne at Gud alene kunne hjelpe ham ved å tilgi hans synd.
3. Han måtte erkjenne at bare ved fullstendig lydighet kunne livet oppnåes og han ville da bringe et dyr uten lyte.
4. Han ville forstå Guds løfte om at et fullkomment menneske ville komme og overvinne synden og døden.
5. Han ville vise at han ønsket å ha del i dette fullkomne offer ved å forene seg med det, og han ville da legge hendene på deres hode.
6. Han måtte etterpå slakte dyret, og dette ville lære ham to ting. For det første da han la sine hender på dyret ville dyret representerer synderen selv. Han derfor, på en symbolsk måte, drepte seg selv. Ved dette viste han at Gud var rettferdig da Han straffet synden med døden, men, på samme tid, dyret representerte Jesus (uten lyte) og derfor måtte synderen vise sin tro på ham som skulle komme. (se 1.Peter 1;18-20).
7. Dette var hans gode samvittighets pakt med Gud og hans synd ble dekket.

Men det er en ting til. La oss lese 3.Mosebok 17;10-14. Det er blodets sirkulasjon som holder oss i livet, og når et dyr ble ofret måtte blodet utgydes. Blodet har livets kraft inneni seg («blodets er sjelen»), og da blodet rant ut representerte det en død. Noe av blodet måtte stenkes på alteret (som representerte Gud) og blodet ble til et tegn på troen. På denne måte kunne Adam og Eva tillikemed alle som levde før Kristus, ha del i Kristi offer. Troen måtte vises ved offeret.

1.Mosebok kap.4 viser oss forskjellen mellom en riktig tro og den som menneskene ofte anser som troen. Det er viktig at vi forstår dette. Les vers 3-5. Kain og Abel var Adams to sønner. Kain var jo villig å ofre til Herren, men bare det som han tenkte Gud skulle akseptere. Hans offer var av jordens grøde. Når vi betrakter det som vi har sagt om offer, kan det lett sees at Gud ikke kunne akseptere Kains tilbedelse. Hans offer ødela fullstendig alle de prinsipper Gud ville at menneskene skulle erkjenne. (se Hebreerne 9;22).

Abels offer derimot var et lam som ble ofret i fullstendig overenstemmelse med Guds befaling. Vi leser at Gud aksepterte Abels offer men ikke Kains offer og Hebreerne 11;4 forteller oss at Abel ofret med tro.

Når vi leser Det gamle testamente, oppdager vi at de forskjellige detaljer i forbindelse med offer ble gitt for å lære folket om Kristus som skulle komme. La oss betrakte ett eksempel i 2.Mosebok kap.12 hvor vi leser om påskelammet. Vi skal si mer om dette senere men la oss også betrakte det litt nå:

• v.5 – En hankjønn uten lyte  (Jesus var Guds Sønn uten synd).
• v.3 og 6 – Det måtte bli gjemt 3½ dager før det ble slaktet (Jesus forkynte 3½ år før korsfestelse).
• v. 7 og 13 – De måtte ta av blodet og stryke det på begge dørstolpene og bare på denne måte ville blodet frelse dem. (Vi må benytte Jesu offer i følge Guds befalinger før vi kan bli frelst).
• v.11 – De måtte være forberedt på å følge Moses med en gang. (De som kommer til Kristus må også være forberedt til å følge ham).
• o.s.v.

Les her 1.Korinterne kap.5 v.7-8

Men disse ting var bare midlertidig og da Kristus kom og levde et fullkommet liv, døde og stod opp fra de døde, var det fordi med disse forskjellige offer. Men de samme prinsipper vedvarer.

Vi må ønske evig liv før vi vil bry oss om å betrakte Jesus, og før vi kan komme til ham må vi bekjenne synden og være enige i at Guds straff for synden er rettferdig. Dette betyr at vi må erkjenne at døden er en slutt på livet og at BARE i Kristus kan livet fåes. Vi må forstå at ved hans fullkomne lydighet ble han akseptert av Gud og at vi må forene oss med ham før vi kan få syndenes forlatelse.

Som vi har sagt var ofrene bare gyldige inntil Jesus døde og oppstod. De som levde før Kristus måtte se fram til hans komme (som Abraham gjorde: Johannes 8;56), mens vi som lever etter Kristus må se tilbake til hans korsfestelse og oppstandelse. Gud vil lære oss de samme ting som Han lærte folk i fortiden, og Han innstiftet dåpen som omfatter disse samme prinsipper.

La oss sammenligne offer med dåpen forat vi kan forstå dette:

	Offer	Dåpen
1.	Pekte fram til Kristi død	Peker tilbake til Kristi død.
2.	De som kom til Gud måtte forstå det som de gjorde.	Dåpen er bare gyldig om man forstår dens betydning.
3.	Et dyr uten lyte representerte Kristus som var uten synd.	Dåpen er en begravelse i vann og representerer Jesu død.
4.	Den som ofret måtte forene seg med offeret ved håndspåleggelsen og bekjennelsen av synd.	Ved dåpen forener vi oss med:a) Kristi død når vi senkes ned i vannet b) Kristi oppstandelse når vi kommer opp av vannet.
5.	Han måtte erkjenne at døden var hans fortjente lønn når han slaktet dyret.	Når vi lar oss døpe, dør vi på en symbolsk måte og viser at vi fortjenner døden som lønn.
6.	Etterpå ble synden tilgitt og den som ofret ble født på ny.	Når vi begraves i vann «korsfester» vi vårt gamle liv (Rom.6;6) og får syndenes forlatelse og vi kommer opp til et nytt liv i Kristus.
	Romerbrevet kap. 6 bør leses i denne forbindelse.

Et mennesker som kaller seg en kristen men som allikevel tror på en udødelig sjel, bare bedrar seg selv, og en «udøpt» kristen er lik Kain som ofret jordens grøde istedenfor et dyr.

Vi håper at vårt synspunkt om Bibelen er nå åpenbart. En riktig tro er troen på det som Gud har sagt og som fører oss til å gjøre det Han befaler. Som Jesus sa en gang:

«Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere.» (Joh 15;14)

Leksjon 3 – Leksjon 5