«Syndens lønn er døden» (Romerne 6;23), og som vi har sagt ble Adam og alle hans etterkommere lagt inn under forgjengelighet etter syndefallet. Alle som kommer til Gud må forstå at dette er sant for det er akkurat ut fra denne stilling vi trenger å bli frelst. Men det er noe annet vi må erkjenne i forbindelse med dette og det er at vi kan ikke frelse oss selv fra døden. Som Salomo har sagt: «Heller ikke har noen makt over dødsdagen» (Predikantens bok 8;8). Videre, selv om vi er gode og snille mennesker og tenker at vi tekkes Gud, er vi allikevel i akkurat den samme stilling. Intet vi kan gjøre vil frelse oss fordi vi har alle syndet (Romerne 5;12).

Vi må derfor vende oss til Gud og hvis vi finner ut at Han har en frelsesplan, da må vi akseptere den som Han har åpenbart den, og ikke som de fleste gjør, ønske å bli frelst men allikevel drar betingelsene i tvil. Vi kan derfor forstå hva Paulus sier i Efeserne, at «av nåde er dere frelst» (kap.2;8). Hvis Gud ikke hadde grepet inn med sin nåde skulle vi alle dø og forbli døde i all evighet.
Men hvordan kunne Gud frelse mennesket fra døden? Det er ikke så lett som man ville kunne tenke. Hvorfor det? Gud hadde sagt at om de overtrådte Hans bud ville de dø. Og hvis en ting er sikkert da er det at Gud er trofast og Hans ord må gå i oppfyllelse. Syndens lønn er døden og død sier Paulus «trengte gjennom til alle mennesker» (Romerbrevet 5;12). Sannheten er derfor:

ADAM     –     ULYDIGHET    –    DØDEN

Den eneste utvei var at et menneske ble fullstendig lydig mot Gud. Selv om et slikt menneske måtte dø på grunn av sin dødelige natur, ville det allikevel ikke fortjene døden som lønn og Gud kunne oppreise ham fra de døde uten å bryte sitt ord til Adam, nemlig at døden var syndens lønn.

Men når vi leser hva Paulus sier om menneskeheten skal vi snart bli oppmerksom på menneskets udyktighet i å være fullstendig lydig mot Gud (Romerbrevet 3;10-18). Men det som var umulig for oss, det har Gud gjort mulig i sin Sønn Jesus. Hvis vi leser nøyaktig Romerbrevet 3;19-26 da skal vi forstå hva Jesus gjorde ved sitt liv og død.

Ved sin fullkomne lydighet ble Jesus opphavet til livet for alle sine etterkommere på samme måte som Adam hadde blitt opphavet til døden for sine etterkommere. (se Romerbrevet 5;18-21). Derfor kan ingen si (som mange prøver å si) at det ikke er rettferdig da døden trengte igjennom til alle på grunn av en manns ulydighet. Svaret til dette er at det var heller ikke nødvendig for Gud å rettferdiggjøre oss på grunn av Kristi lydighet. Sannheten er derfor:

ADAM     –     ULYDIGHET    –    DØDEN

KRISTUS      –    LYDIGHET    –    LIVET

Man kan lett forstå at Jesus måtte bli et menneske under samme vilkår som Adam og oss selv (se Hebreerne 2;14 og 4;15).

Nå la oss betrakte tingene angående Jesus fra begynnelsen. Det var like etter syndefallet at Gud ga det første løftet. Gud ga det til slangen og Eva og vi leser om det i 1.Mosebok 3;15. Dette er meget viktig og må forståes. Løftet lyder slik: «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg (slangen) og kvinnen, mellom din ætt og hennes  ætt (kvinnens ætt). Han (kvinnens ætt) skal knuse ditt hode, men du (slangen) skal knuse hans hæl».

Slangen var grunnen til synden og den ble til et passende symbol for «synden». Dette skal bevises etterhvert. La oss betrakte verset nøyaktig:

1. «Jeg (Gud) vil sette fiendskap mellom deg (slangen eller synden) og kvinnen». Adam og Eva ble ikke kvitt synden etter denne dag. Så lenge de levde var det en kamp mellom den og synden, og denne kamp har fortsatt for alle mennesker. La oss lese Romerbrevet 7;18-23 i forbindelse med dette. Paulus beskriver denne kamp og forklarer at vår motstander er «synden som bor i [oss]»: d.v.s. våre lyster. Og hvem kan fornekte dette? Det er interessant å merke oss at Paulus aldri bruker ordet «djevelen» i Romerbrevet, men sier oss rett ut at det er synden. Gud sa til Eva at kampen mot synden ville vedvare gjennom livet.
2. » … og mellom din ætt (d.v.s. synden) og hennes ætt.» Gjennom hele Bibelen når vi leser om de forskjellige ættetavler, leser vi farens navn og ikke morens, f.eks. «Abraham fikk sønnen Isak», osv. Men her leser vi om kvinnens ætt. Vi skal om et øyeblikk se at kvinnens ætt er Jesus. Hans far var Gud selv og mennesket (mannen) hadde ingenting å gjøre med Jesu fødsel. Fremfor alle andre mennesker var Jesus «kvinnens ætt». Og vi merker oss at han måtte kjempe den samme kamp som alle andre mennesker. Fiendskap var ikke bare mellom kvinnen og synden, men mellom synden og hennes ætt også. Vi leser her sannheten om Jesus slik som den utvikler seg gjennom Bibelen. Jesus ville bli et menneske gjennom sin mor, men allikevel Guds Sønn, og han ville leve under samme vilkår som oss alle.
3. » … han (kvinnens ætt) skal knuse ditt hodet, men du (synden) skal knuse hans hæl.» For å forstå dette må vi tenke på et menneske og en slange. Hvis et menneske stod på en slanges hode ville slangen ødelegges. Det menes derfor at kvinnes ætt ville ødelegge synden. Men tenk på om slangen bet menneskets hæl. Det ville bety at menneske ble såret men ikke helt ødelagt. Det menes derfor at synden ville såre kvinnens ætt i kampen. Det var, som sagt, Jesus som beseiret synden, men det var gjennom korsfestelse. Jesus ble, på denne måte, såret av syndens makt, men han oppstod igjen på den tredje dag.

La oss nå lese vers 15, dets forklaring og også Hebreerne 2;14 for at hele bilde kan sees på en gang.

1.Mosebok 3;15	Forklaring
«Jeg vil sette fiendeskap mellom deg og kvinnen.»	Kampen mellom synden og menneske ville bli livsvarig.
«… mellom din ætt og hennes ætt… «	Kvinnens ætt er særlig Jesus som måtte bli et menneske med samme vanskeligheter som andre mennesker, men allikevel Guds Sønn.
» … han skal knuse dets hode …»	Jesus ville ødelegge synden …
» … Men du skal knuse dens hæl.»	… gjennom døden og oppstandelse.

Hebreerne 2;14

«Da nå barna har del i kjød og blod, fikk også han [Jesus] på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen.» Merk – djevelen er det samme som synden (Romerbrevet 6;23 og 8;3).

Like fra syndefallet, lovte Gud at Han ville skaffe en frelser. Og det er opplagt at Jesus ikke eksisterte som en person eller åndeskapning før sin fødsel, men han var i Guds sinn fra begynnelsen av som «Ordet» (Johannes 1;1) d.v.s. som et løfte til menneskene.

Leksjon 2 – Leksjon 4