Paulus sier at «synden kom inn i verden ved ett menneske» (Romerne 5;12). Det som skiller oss fra Gud er derfor synden.

Bibelen bruker en skrivemåte som heter «personifikasjon», d.v.s. når vi gjør et abstrakt begrep til en person forat andre kan lettere begripe det. La oss ta flere eksempler:

• Ordspråk kap.8 – Visdommen er i dette tilfelle gjort til en kvinne.
• Matteus kap.6 – Jesus talte som penger ved navnet «Mammon» fordi pengekjærlighet virkelig er en avgud. (Efeserne 5;5).
• Johannes kap.14 – Gud kraft, den Hellige Ånd, ser ut til å være en person.

Synden har mange forskjellige former, f.eks. mord, utukt, vrede, baktalelse m.m., og Gud bruker to ord som i korthet beskriver synden, d.v.s. «Djevelen» og «Satan».

DJEVELEN

Ordet i grunnspråket er «diabolos» og skulle har vært oversatt til norsk. Ordet «diabolos» betyr «en falsk anklager» og det er et passende uttrykk for synden. Synden er falsk og den anklager Gud. Flere ganger har det vært oversatt, men i de fleste tilfeller har det bare blitt avskrevet og da til «djevelen» som ikke er en oversettelse i det hele tatt.

Men den mest slående bevis på at «djevelen» er et annet navn for synden er det faktum at ordet «djevelen» ikke finnes i Det gamle testamentet. Hvorfor det? Fordi den kalles synden som det også virkelig er. La oss ta flere eksempler:

• 1.Mosebok kap.3;6 – Ja, våre første foreldre hadde de samme lyster som oss: «kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har», som Johannes beskriver dem i 1.Johannes kap.2;16. Eva hørte slangens ord, hun så på treet, hun hadde lyst til å spiste og endelig spiste hun. Det er mange som sier at det var en personlig djevel som stod bak slangen. Men dette står ikke i 1.Mosebok eller andre steder i Bibelen. Ved slangens ord ble Eva satt på prøve, men det var hennes lyster som fristet henne. (Vi skal si mer om dette senere). Men i allefall er dette klart fra v.6 hvor vi leser at «hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt». Hverken en personlig djevel eller slangen foreslo for Adam at han skulle spise. Nei, det var Eva. Og hva om oss? Det som vi hører, ser og føler oppvekker våre lyster. For eksempel, vi hører kanskje noen si at det er dumt å betale skatt om vi kan slippe å betale ved å lyve, og vi blir fristet til å bryte loven.
• 4.Mosebok kap.11;4-6 – Det var akkurat det samme med Israel. Gud ga dem manna å ete i ørkenen, men de hadde lyst på annen mat. De ble fristet av sine egne lyster.
• Jesaja kap.59;2 – Det er likedan gjennom hele Det gamle testamente. Det er ikke en fallen engel som er skyldig men mennesket selv. «Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.» Fortsett å lese framover i dette kapittel til og med vers 13 hvor vi leser: «Vi har unnfanget løgnens ord i våre hjerter og sagt dem ut». En gang til ser vi at det er mennesker som «unnfanger» synd og ikke en personlig djevel.
• Jeremias kap.17;9 ­– «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem kjenner det?» Disse ord viser at synden kommer fra inneni oss.

Jesus sier noe lignende som vi ser fra Matteus kap.15;19: «For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.»

Når vi kommer til Det nye testament leser vi av og til uttrykket «djevelen». Men alle som leser hele Guds ord og ikke bare en del, vil snart oppdage at det som står skrevet om djevelen er i andre skriftsteder sagt om synden. La oss sammenligne synden med djevel:

Synden	Djevelen
Johannes 8;34: «Hver den som gjør synd, er syndens trell.»	1.Johannes 3;8: «Den som gjør synd, er av djevelen.»
Romerne 6;23: «For synden lønn er døden.»	Hebreerne 2;14: «… den som hadde dødens velde, det er djevelen.»
Hebreerne 9;26: Jesus ble åpenbart «for å bortta synden ved sitt offer.»	Hebreerne 2;14. «for at han [Jesus] ved døden skulle gjøre til intet … djevelen.»
o.s.v.

Vi leser om Jesu fristelse i ørkenen i Matteus kap.4. Det står i vers 1 at Jesus ble fristet av «djevelen».  I Hebreerne kap.4;15 leser vi at Jesus ble «prøvet i alt i likhet med oss.» Det menes derfor at vi også er fristet av «djevelen», men vi leser dette i Jakob 1;13-14:

• v.13: «Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen.» Alle vil være enige om dette, men noen vil si at det er en fallen engel som frister oss. Men Jakob sier:
• v.14: «Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst.» Dette er avgjørende. Fristeren er «vår egen lyst» eller som Paulus kaller den i Romerne 7;17: «synden som bor i meg».

Men vi er ikke syndere bare på grunn av fristelsene, for Jesus ble fristet på samme måte men han syndet ikke. Så Jakob fortsetter: «Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.» (v.15).

SATAN

Ordet i grunnspråket er også «satan», og en gang til har ordet ikke blitt oversatt men bare avskrevet. Men heldigvis er ordet flere ganger oversatt og når vi leser disse skriftsteder oppdager i ordets mening:

• 4.Mosebok kap.22;22: På norsk leser vi «stå ham imot». På hebraisk er det «å være ham en satan». Legg merke til at denne «satan» var en Herrens engel som stod imot en ond profet.
• 1.Samuelsbok kap. 29;1-4: I vers 4 leser vi på norsk: «… vende seg mot oss». På hebraisk er det «å være oss en satan». Legg merke til at denne «satan» var en Guds mann, David, som stod filistrene imot.
• 2.Samuelsbok kap. 19;21-23: Dette skriftsted forteller om en mann som heter Simei som hadde forbannet David den gang han flyktet fra sin sønn Absalom. Her leser vi om Davids gjenkomst til Jerusalem. I vers 22 leser vi på norsk «motstandere». På hebraisk er det «satan». Legg merke til at «satan» i dette tilfelle var Joab og hans bror Abisai.
• 1.Kongebok kap. 5;1-4: I vers 4 er ordet «satan» oversatt på norsk som «motstandere». Legg merke til at «satan» her var de nasjoner som kjempet mot David, Salomos far.
• 1.Kongebok kap.11;14:  Legg merke til at denne «satan» var edomitten Hadad som Herren sendte mot Salomo. Les også vers 23-25.

«Satan» betyr «en motstander» d.v.s. en som står andre imot. Vi har oppdaget at «satan» ikke alltid er ond. Vi har lest at en Herrens engel var «satan» fordi han stod imot en ond profet.

I Matteus kap.16;22-23 leser vi at Peter var en motstander av Jesu hensikt og derfor «satan».

Synden er den største motstander av Gud og er kalt «satan» flere steder i Bibelen. La oss ta bare ett eksempel som skulle være nok til å forklare saken – Apostlenes gjerninger kap.5;1-9:

• v.3 – Peter sa: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd …?». Satan hadde fylt hans hjerte. Var «satan» en fallen engel eller hans egne lyster?
• v.4 – Peter forklarer: «Hvorfor har du satt deg denne gjerning fore i ditt hjerte?» Akkurat som Jakob har sagt: «Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst.» (Jakobsbrev 1;14).
• v.9 – Peter sa til Saffira, Ananias’ hustru: «Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd?»

La oss derfor ikke beskylde en fallen engel, men erkjenne at vår natur er syndig og la oss prøve ved bønn og daglig bibellesning å «bli forvandlet ved at deres sinn fornyes» (Romerne 12;1-2).

Leksjon 5 – Leksjon 7