Vi leser både i evangeliene og Apostlenes Gjerninger om saddukeerne i strid med fariseerne.  Begge var i strid med Jesus, saddukeerne mest uforsonlig. Saddukeerne var en overklasse under ledelse av presteskapet. Kjernen i partiet var en aristokratisk presteslekt som nedstammet fra Sadok, som var prest i Davids tid. Partiet ble dannet i begynnelsen av Makkabeertiden som en motvekt mot fariseerne, en legmannbevegelse med det mål å føre folket tilbake til tro på Israels Gud og Moseloven. Saddukeerne var derimot villige til å samarbeide med de skiftende ikke-jødiske makthavere over Judariket, delvis for å sikre landet fred og relativ selvstendighet, men samtidig også for å sikre sine egne økonomiske interesser.

Denne uhyggelige kompromissvilje ville ha ført til Judafolkets hellenisering og utslettelse i det annet århundre f.Kr. hvis ikke fariseerne hadde vært den bevarende kraft i samfundet. Som vi har lest under stikkordet FARISEER var jødisk ungdom sterkt tiltrukket av den hellenistiske, materialistiske verden, med vakre templer, imponerende hedenske religiøse prosesjoner og forførende verdslig kunnskap.

Denne samme holdning viste de også på Jesu tid under romersk herredømme, hvor de var villige til å drepe Jesus for å hindre politiske inngripen av okkupantene. Dette kommer tydelig fram i Johannes’ evangeliets beretning om hvordan ypperstepresten argumenterte:

«Yppersteprestene og fariseerne kalte da Rådet [Det høye Råd –Sanhedrin – hvor saddukeerne hadde en dominerende innflytelse] sammen og sa: Hva skal vi gjøre? For denne mannen gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både vårt hellige sted og vårt folk. Men en av dem, Kaifas, han som var yppersteprest dette året, sa til dem: Dere forstår ingenting! Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne» (Joh.11:47-50).

Også apostlene og de første kristne ble forfulgt og fordømt av saddukeerne fordi de forkynte Jesu oppstandelse. Den avbalanserte og kloke fariseer Gamaliel klarte ved en anledning å stagge dem til besinnelse.  «Og nå sier jeg dere: Hold dere fra disse menn og la dem være i fred! For er dette råd eller dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne.  Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det. Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud!» (Ap. Gjern.5:38-39).

Senere tok saddukeerne seg ikke i vare, men forfulgte de kristne med avsindig villskap! Og vi vet alle at Gamaliel fikk rett: «Er dette av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det!»

Men saddukeerne ble ødelagt. Da Jerusalem og templet ble jevnet med jorden i år 70, opphørte saddukeernes parti å eksistere.