LIVETS BOK

 

Livets bok er omtalt en rekke steder i Bibelen, som blant annet, «min [Guds] bok» (2.Mos.32:33), «de levendes bok» (Sal.69:29), «de som finnes oppskrevet i boken» (Dan.12:1), «en minnebok for dem som frykter Herren» (Mal.3:16). Men bare tanken om en guddommelig minnebok stiller oss overfor spørsmålet: Siden Gud er en allvitende Skaper som kjenner sine, hvorfor skulle han da behøve en skriftlig beretning?

Dette er selvfølgelig unødvendig. Men minneboken er et symbolskt uttrykk, forståelig for menneskene for å forvisse oss om at vi har Guds velvilje, og at han ville holde sine løfter.

Daniel kap.7:10 taler om ‘bøker’ i flertall. Scenen beskriver en domssituasjon som viser at det ikke bare eksisterer en minnebok for Guds utvalgte til evig liv, men også en tilsvarende bok for dem som blir forkastet. Det samme er tilfelle i beskrivelsen av den endelige domsfullbyrdelsen i Åp.20:12, hvor «… bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.» Og i Åp.21:27 leser vi: «Og intet urent skal komme inn i staden, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet.»

Jesus sendte ut 70 disipler for å forkynne og gav dem evne til mirakuløse gjerninger. De kom glade tilbake over de gode resultater, men Jesus sa dette til dem: «Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!» (Luk.10:20). At de fikk makt over «åndene», symbol for sykdommer, var en gave fra Jesus. Og helbredelse av de syke mennesker var bare et middel til å omvende syndere. De hadde derfor mere grunn til å glede seg over at deres navn var oppskrevet i himmelen – livets bok – fordi de i lydighet hadde utført Jesu befaling og dermed oppnådd mulighet til evig liv.

Beretningen av forkynnelse av evangeliet kommer også frem i Fil.4:3, hvor Paulus forteller at hans hjelpere og medarbeidere har sine navn skrevet i livets bok. De får også belønning i dette liv: «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.» (Fil.4:7).

Men gaven: å få sitt navn skrevet i livets bok, er ikke en endelig garanti for evig liv, for ved frafall blir navnet strøket. I Salme 69;28-29 kan vi lese dette: «Legg skyld til deres skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet. La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!»  Denne salme lærer oss, at noen blir utslettet av livets bok fordi de ikke angrer sin skyld. Samme er tilfelle med menigheten i Sardes, som blir advart fordi de ikke hadde holdt fast ved den kunnskap de opprinnelig hadde fått. De ble oppfordret til å omvende seg. De hadde fått sine navn skrevet i livets bok, men hadde falt fra apostlenes lære og ble erklært for døde (Åp.3:1). Men det var noen få som ikke hadde sølt til sine klær og ble erklært verdige til å gå med hvite klær: «Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler» (v.5).

Å bli oppskrevet i livets bok er et tegn på Guds velvilje. Moses visste at han hadde denne velvilje, men var villig til å ofre den for å kunne gjøre soning for folkets synd og sa: «Nå vil jeg stige opp til Herren. Kanskje jeg kunne gjøre soning for deres synd» (2.Mos.32:30). Og Moses sa til Herren: «Å, om du ville forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da stryk meg ut av din bok som du har skrevet!» (v.32). Men Gud godtok ikke dette: «Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok» (v.33).

Folket ble straffet. Moses var uten skyld i folkets synd og kunne ikke bruke sin egen skyldfrihet som løsepenge. Men Moses ble straffet for sin egen synd ved Meribas vann, hvor han tok  æren for at vann strømmet ut av klippen i steden for å gi Gud den ære som tilkom ham (4.Mos.20:8-12). Han fikk ikke komme inn i det land som Guds hadde lovet Israels barn (5.Mos.32:50-52). Men han fikk beholde sin plass i livets bok og oppstandelse til evig liv.

Reklamer