ILDSJØEN

Ildsjøen er bare nevnt i Åp.19:20 og 20:14-15. I Åp.20:10 omtales den som ‘sjøen’ med ild og svovel med henvisning til ildsjøen i Åp.19:20.

I Åp.19:20 leser vi: “Og dyret ble grepet og sammen med det den falske profet … Disse to ble kastet levende i ildsjøen.”

Åpenbaringen er gitt i tegn til Guds tjenere for å vise dem det som skulle skje i framtiden (Åp.1:1). Dyret kan derfor ikke forståes som en okse eller en sau, og ildsjøen heller ikke som en brennende innsjø. Vi kan i disse tilfeller, som i flere andre steder i Åpenbaringen, lære å forstå bokens tegn og symboler fra beretninger og profetier i Det gamle testamente.

Dyret som kastes i ildsjøen er først omtalt i Åp.13:1. Der beskrives det fjerde dyr i Daniels profeti, kap.7:7, og vers 11 forteller at dyret ble drept og kroppen ødelagt og kastet på ilden for å brennes. Vers 17 forteller oss: «Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal oppstå på jorden.»

Daniel beskriver det fjerde dyr nærmere i de følgende vers som ender med at herredømmet blir tatt fra ham og kongeriket fullstendig ødelagt (v.26) og riket gitt til Den Høyestes hellige (v.27). Det er denne situasjon slutten av Åp.kap.19 beskriver mere detaljert.

Dyret er et rike på jorden som blir ødelagt, brent og tilintetgjort. Ildsjøen symboliserer tilintetgjørelse for alltid – til evig tid.

Åp.20:10 forteller oss at djevelen ble kastet i den samme sjø hvor også dyret og den falske profet var. Under stikkordet DJEVELEN kan vi lese at dette ikke er en person, men «synden i kjødet» og «løgnen». Dette er begreper som ikke kan brennes bokstavelig, men skal tilintetgjøres.

Det samme er begrepene ‘døden’ og ‘dødsriket’ i vers 14 som heller ikke kan brennes, men Paulus forteller oss: ‘den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden’ (1.Kor.15:26).

Ildsjøen symboliserer tilintetgjørelse. Dette symbol må ikke forveksles med HELVETE (se dette stikkord) hvor Jerusalems avfall også ble brent med ild og svovel – bokstavelig – for å tilintetgjøres.

Reklamer