HELVETE

 Helvete

I vårt språkbruk og manges bibelforståelse forbindes ordet ‘helvete’ med et pinens og straffens sted. Årsaken til dette er bl.a. Jesu advarsel i bergprekeren i forbindelse med straffen for mord: «… skal være skyldig til helvetes ild» (Matt.5:21-22) og for hor: «…hele legeme blir kastet i helvete» (Matt.5:27-30).

Det norske ord helvete er oversatt av det greske GEHENNA og har hebraisk opprinnelse: GE HINNOM som betyr Hinnoms sønns dal, en dal utenfor Jerusalem som i den ugudelige kong Manasses tid ble brukt til avgudsdyrkelse og barneofringer: «De bygde offerhaugene for Ba’al i Hinnoms sønns dal for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molok, enda jeg ikke hadde pålagt dem det, og det ikke var oppkommet i mitt hjerte at de skulle gjøre denne styggedom» (Jer:32,35).

Denne dal ble derfor betraktet som uren og senere brukt til Jerusalems søppelfyllingsplass, hvor også kadavere av døde dyr og lik av dødsdømte forbrytere ble kastet. For å motvirke epidemier og stank ble svovel kastet over avfallet og antent. Derav uttrykket «helvetes ild».

De som kommer til Jerusalem idag kan finne et skilt: «Til Gehenna». Der finnes hverken søppel eller ild. Da ilden hadde fortært avfallet, sloknet den.

Når Jesus og senere apostlene brukte GEHENNA og HADES

skyldes det at disse ord var gått inn i dagens språkbruk som symboler for tilintetgjørelse, og i Gehenna var det synlig for alle!

Se også under stikkordene: DØDSRIKET og GRAV.

Reklamer