I parallelle tekster bruker Matteus «himlenes rike», mens Markus og Lukas bruke «Guds rike»:

Matteus 13:11 – «Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.»

Markus 4,11 – Han sa til dem: Til dere blir Guds rikes hemmelighet gitt, men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser.»

Lukas 8,10 – «Han sa da: Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men til de andre gis det i lignelser, for at de skal se og ikke skjelne, og høre og ikke forstå.»

Andre eksempler på tilsvarende forskjell i bruk finner vi i:

Matteus 13:31	Markus 4:30-31	Lukas 13:18-19
Matteus 19:14	Markus 10:14	Lukas 18:16
Matteus 19:23	Markus 10:23	Lukas 18:24

 

Det er tydelig fra disse tekster at ‘himlenes rike’ og ‘Guds rike’ beskriver det samme rike. Hva er dette rike, og hvor ligger det?

Allmen oppfatning er at dette rike er i himmelen. Annen opplysning om hva de frelste skal gjøre der enn at de skal prise Gud og leve i en ufattelig lykke, er det ikke lyktes oss å få.

Men de som tror på Bibelen vil, ved grundig granskning av disse Skrifter, komme til en riktigere forståelse.

Profeten Daniel tyder med Guds hjelp Nebukadnesars drøm og forutsier at det etter det babyloniske rike skal oppstå tre andre riker (Daniel kap.2:27-43). Profetien fortsetter i v.44: «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet.»

Dette rike skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, og det er tydelig at dette er et politiskt verdensrike som skal opprettes av Gud. Og løftene om dette rike er gjemt for oss i himlene (1.Peter 1:4).

Gud utvalgte Abraham og lovet ham:

• Kana’ans land (Israel) til hans ætt (1.Mos.12:7).
• I hans ætt skal alle jordens folk velsignes (1.Mos.22:18).

I 2.Mos.19:5-6 leser vi Herrens ord til Israels barn: «Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk – for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk.»

Og i 5.Mos.4:5-8 leser vi om resultatene av Guds lover og velsignelsen ved å adlyde dem. Der nevnes også  andre folkeslags beundring av disse lover, og av den sanne Gud som har gitt dem. Israel skulle være et mønster for andre nasjoner til Guds ære.

Men Israel overholdt ikke Guds pakt og Guds lov og ble midlertidig forkastet: «Jeg vil vende opp ned, opp ned, opp ned på det som er. Heller ikke med dette skal det bli, INNTIL han kommer som retten tilhører, og jeg gir ham den» (Esek.21,27).

Gud hadde utvalgt Abraham og lovet ham:

• Kana’ans land (Israel) til ham og hans ætt (1.Mos.12:7).
• I Abrahams ætt skal alle jordens folk velsignes (1.Mos.22:18).

Israel hadde vært Guds folk (2.Mos.19:5-6 1.Kong.8:53) og Gud deres konge (1.Krøn.28:5 og 29:23). På grunn av sine overtredelser ble jødefolket midlertidig forkastet og bortført til Babylon. En liten rest fikk komme tilbake etter 70 år for å gjenoppbygge Jerusalem og Herrens tempel og skape et miljø hvor Gud kunne oppreise sin Messias av deres brødre (jødefolket) og dermed oppfylle Moses’ profeti, da Herren sa til ham: “En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg” (5.Mos.18:18).

Apostelen Peter bekrefter i sin tale i Jerusalem at denne profet var Jesus (Ap.Gjern.3:22). Den rett som Esekiel beskriver – Esek.21:27 – tilhører Guds Salvede konge og yppersteprest: Messias (Kristus) Jesus. Dette er også bekreftet av en rekke andre steder i profetiene og salmene.

Jødene forkastet Jesus som deres lovede Messias, og Peter sier i sitt brev til menighetene: «Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom … dere som ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk.» (1.Pet.2:9-10).

Denne rolle som jødene ble tildelt i Sinai-pakten, var nå betrodd Jesu disipler. De var blitt Guds folk, men Guds rike var ennå ikke opprettet.

Apostlene fikk befaling av den oppstandne Jesus om å bli i Jerusalem og vente på det som Faderen hadde lovet – den Hellige Ånd. De som var kommet sammen spurte da Jesus: «Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?» (Ap.Gjern.1:6).

Det er tydelig, at Jesu disipler forventet opprettelsen av Guds rike, her kalt «riket for Israel» – det politiske rike som Daniel så i sitt syn (Dan.2:44), fredsriket som Jesaja omtaler i bl.a. kap.11.

Dette rike skal Jesu opprette når han kommer igjen. inntil da skal himmelen huse ham: «inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeter fra eldgamle dager av» (Ap.Gjern.3:21). Dette rike er Guds rike og himlenes rike. Og det er dette rike vi ber må komme i vår bønn Fader vår. I lovprisningen forsikrer vi:«Ditt er riket, makten og æren i all evighet.»