ENGEL

Ordet ‘engel’ er i vår norske Bibel oversatt fra det hebraiske ord ‘malak‘ og fra det greske ord ‘aggelos‘. Begge ord betyr sendebud eller budbærer. Ordene er både i Det nye testamente og Det gamle testamente brukt om Guds engler og om mennesker som Gud meddelte seg gjennom i en spesiell hensikt. I de tilfeller hvor ordet ‘malak’ er brukt om mennesker, er det i de fleste tilfeller oversatt med sendebud eller budbærer. Men i Mal.3,1 finner vi profetien om Jesus, hvor han blir kalt «paktens engel» – ‘malak’.

Gud åpenbarte seg og gjorde seg synlig gjennom sine engler, og i mange tilfeller hvor Bibelen forteller om Herren i kontakt med mennesker, er dette Herrens engler. Se mere om dette under stikkordet: GUD.

David belyser englenes vesen og gjerninger: «Lov Herren, dere hans engler, dere veldige i makt som fullbyrder hans ord, idet dere lyder hans ords røst!» (Salme 103:20).

Englene fullbyrder Herrens ord og befalinger. En god karakteristikk av engler får vi også i 2.Mos.23:20-21: «Se, jeg sender en engel foran deg, for å vokte deg på veien og for å føre deg til det sted jeg har utsett for deg. Ta deg i vare for ham og hør hans røst. Vær ikke gjenstridig mot ham! For han skal ikke bære over med deres overtredelser, for mitt navn er i ham

I Daniels bok kan vi lese hvordan englene tyder profetens syner og formidler kunnskap om fremtidige begivenheter i kap.9 og 11-12. Vi ser også hvordan englene er aktive pådrivere for å fullføre Guds plan i kap.10.

Salme 34 v.8 forteller om en annen viktig oppgave englene utfører: «Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.»

 

Mennesker som sendebud

Eksempler på mennesker som sendebud (‘malak’) for Gud:

  • «Da sa Haggai, Herrens sendebud, i Herrens ærend til folket: Jeg er med dere, sier Herren.” (Hag.1:13)
  • Malakias omtaler en prest som sendebud (‘malak’) for Herren, hærskarenes Gud (Mal.2 7).
  • Og i sin profeti om Jesus og hans forløper, døperen Johannes, blir Johannes kalt budbærer (‘malak’) og Jesus for paktens engel – også her: ‘malak’.

I Det nye testamentet er det greske ord ‘aggelos’ i de fleste tilfeller brukt om Guds engler. Vi leser at engelen Gabriel blir sendt av Gud for å meddele presten Sakarias om døperen Johannes’ fødsel (Luk.1:11-19), og seks måneder senere til jomfru Maria for å fortelle henne at hun skulle føde Guds Sønn, Jesus (Luk.1:11-19). Etterat Jesus hadde seiret over fristelsene i ørkenen kom engler og tjente ham (Matt.4:11). Da Jesus overvant sin siste og største fristelse i Getsemane, ba han i dødsangst: «Far! om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din. Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.” (Luk.22:42-43).

De himmelske engler er som regel usynlige, men i de tilfeller hvor de blir sett, er de i menneskelig skikkelse. De har del i guddommelig natur (2.Peter 1:4) og er derfor både syndfrie og udødelige, «for syndens lønn er døden.» (Rom.6:23).

Men også i Det nye testamentet finner vi eksempler på at ordet ‘engel’ er brukt om mennesker. Så leser vi i Judas’ brev v.6: «Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i mørket med evige lenker til dommen på den store dag.» I v.11 navngir Judas Korah som ble tilintetgjort på grunn av gjenstridighet. Korah og hans flokk var levitter (4.Mos.16:7-10) og som vi allerede har sett av Skriftene i Det gamle testamente, ble levittene omtalt som engler. Årsaken til deres høye stilling var at de var utvalgt av Gud: «Levittene skal høre meg til. Jeg er Herren.» (4.Mos.3:45). De var utvalgt til å være prester og tjenere ved Herrens helligdom. Kun levitter kunne komme nær til Herren. Tross denne høye stilling gjorde Korah og hans flokk opprør mot Moses og Aron, som var utvalgt av Gud til sine oppgaver (4.Mos.kap.16).

2.Peter 2:4 Peter forteller her om engler som hadde syndet. Ordbruken er den samme som i Judas’ brev og gjelder de samme levitter – Korah og hans flokk.

Joh. Åp.2:1, 2:8, 2:12, 2:18, 3:1, 3:7 og 3:14 «Skriv til engelen for menigheten i Efesus …o.s.v. (de sju menigheter). Disse engler er menighetenes forstandere og er brukt i betydningen: representanter for Gud.

Joh. Åp.12:7 «Det ble strid i himmelen. Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen. Og dragen stred, og dens engler.»  Her er ordet ‘engel’ brukt om både gode og onde mennesker. Vi har eksempler også i Det gamle testamente på at ordet ‘malak’ er brukt om mennesker og da oversatt med sendebud som ble sendt i ondt hensikt av andre onde mennesker, f.eks. 1.Kongebok 20:2,5 og 9. For riktig forståelse av dette meget misforståtte og mistolkede vers må vi har klart for oss Åpenbaringens første vers: den er kunngjort i tegn. Vi kan derfor ikke forklare bokens tegn og symboler bokstavelig!

Jesus lærer oss i sin bønn ‘Fader Vår’: («Skje din vilje på jorden, som den skjer i himmelen«) at Guds vilje skjer i himmelen, hvor Guds engler er uten synd og adlyder Guds befalinger. At noen av disse syndfrie og lydige engler i Guds himmel skulle gjøre opprør lang tid etter at Jesus lærte oss denne bønn, faller på sin egen urimelighet. Dette må være enkelt å forstå også uten å kjenne Åpenbaringens øvrige symbolikk. Striden som omtales i v.7 kan derfor ikke gjelde Guds himmel. Dragens ‘engler’ i dette vers er derfor representanter, tilhengere og våpendragere for et maktsystem på jorden som Åpenbaringen symboliserer med ordet DRAGEN. Se dette stikkord. Se også stikkordet HIMMELEN som viser at dette ord også brukes om andre steder enn Guds himmel.

Reklamer