I Det gamle testamente er det hebraisk ord ‘tanniym’ oversatt med ‘drage’ og ‘slange’. Ordet betyr et sjø- eller landuhyre og også slange. Noen eksempler finnes i følgende skriftsteder:

Jes.27:1 «På den tid skal Herren … hjemsøke Leviatan, den raske dragen, og Leviatan, den buktende dragen, og han skal drepe uhyret [hebr. ‘tanniym’] som er i havet.»

Jes.51:9: «Våkn opp … du Herrens arm … Var det ikke du som felte Rahab, som gjennomboret havuhyret [hebr. ‘tanniym’]?»

Jer.51:34: «Babels konge Nebukadnesar har fortært oss, har ødelagt oss … har oppslukt oss som et sjøuhyre [hebr. ‘tanniym’], har fylt sin buk med min kostelige mat.»

Esek.29:3 «Så sier Herren, Herren: Se, jeg kommer over deg, Farao, konge i Egypt, du store sjøuhyre [hebr. ‘tanniym’].«

5.Mos.32:33 «Deres vin er slangens [hebr. ‘tanniym’] brennende gift og fryktelig ormeeiter.»

Vi ser her at både Babels konge og Egypts Farao symbolsk blir sammenlignet med en drage. Begge er herskere over hedenske verdensmakter i strid med Israel og gjennomstrømmes av store elver.

Ved å bruke denne kunnskap om symbols språkbruk forstår vi lettere de bibelvers hvor Åpenbaringen bruker de samme symboler: «Og et annet tegn ble sett i himmelen – og se: En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner” (Åpen.12:3).

Det er tydelig at denne drage symboliserer en jordisk politisk maktfaktor som svarer til Babels og Egypts konger, og at også denne makt er hedensk. Himmelen som er nevnt her, kan ikke være Guds himmel, fordi Jesus lærer oss i ‘Fader Vår’ at Guds vilje skjer i himmelen. Under stikkord HIMMEL forklarer vi nærmere hvordan dette ord også blir brukt.

Når vi av dette forstår den riktige betydning av symbolfiguren ‘dragen’, kan vi plassere begivenhetene i Åpenbaringen 13de. og 16de. kapitler i historiske sammenheng.