DØDSRIKET

Som vi har sett under stikkordet DØDEN, visste jødene i gammeltestamentlig tid at når et menneske døde, var det dødt, og liket ble kalt en død sjel. (se under stikkordet: SJEL) som ble lagt i en grav (heb. kehber) og den døde lå da i ‘sheol‘ som betyr hule eller grav. Begge ord er oversatt med ‘grav‘ og ‘dødsriket‘ om hverandre. I 1.Kong.2:6 er ‘sheol‘ også brukt om døden.

I dødsriket var den døde uten bevissthet:

«For de levende vet at de skal dø. Men de døde vet ikke noen ting …» (Pred.9:5).

«… For det finnes verken gjerning eller planer eller kunnskap eller visdom i dødsriket [sheol], dit du går» (Pred.9:10).

«For i døden kommer ingen deg i hu. Hvem priser vel deg i dødsriket [sheol]?» (Sal.6,6).

I Det nye testamente er det greske ord HADES oversatt med dødsriket. Ordet betyr graven, stedet hvor de døde er, og hvor de døde tilintetgjøres.

Paulus belyse dette i sin tale om Jesus i Ap. Gjern.13:30-37: «Du skal ikke overgi din hellige til å se tilintetgjørelse» (v.35). Paulus siterer her Salme 16:10: «For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse.»

Dette er et eksempel på hvordan Bibelen belyser samme sak fra to sider for å få meningen fram så tydelig som mulig. Her får vi fortalt at dødsriket og intetgjørelse betyr det samme. Våre legemer tilintetgjøres i dødsriket. Jesus ble oppvakt fra døden før hans legeme ble tilintetgjort.

Jesu fordømmelse av Kapernaum forteller oss det samme: «Og du Kapernaum, som er blitt opphøyet like til himmelen! Like til dødsriket skal du bli nedstøtt. For dersom de kraftige gjerninger som er gjort i deg, var gjort i Sodoma, da var den blitt stående til denne dag» (Matt.11:23). Og vi vet at Sodoma ble tilintetgjort.

Den greske og hedenske påstand om at det er liv i dødsriket (‘hades‘) bygger på fantasier om fortsatt liv etter døden. Tanken er både umulig og ulogisk. Jesus peker på dette i sin lignelse om den rike mann og Lasarus, hvor han avslutter med formaning om å tro på Moses og profetene istedenfor tankespinn om at en død mann skulle stå fram med en advarsel!

Grunn til ettertanke, men også glede, finner vi i Paulus’ jubelrop:

«Døden [gresk ‘thanatos‘] er oppslukt til seier.

Død [gresk ‘thanate‘], hvor er sin brodd?

Død [gresk ‘hades‘], hvor er sin seier?» (1.Kor.15:54-55).

Ennå større grunn til jubel og glede finner vi i Bibelens siste bok: ”Og døden [‘thanatos‘] og dødsriket [‘hades‘] ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen.” (Åp.20:14).

Ildsjøen er ikke helvete, og begge disse uttrykk skal vi drøfte under stikkordene: HELVETE og ILDSJØEN.

Reklamer