Daniel gjengir følgende budskap fra engelen Gabriel i kap.9:24: «Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet og til å besegle syn og profet og til å salve et Aller-helligste.»

I profetiske tidsangivelser ble ofte èn dag brukt for ett år etter mønster fra de 40 dager Israels menn utspeidet Kana’ans land og deretter spredte mismot blant folket, og som derfor ble straffet med 40 år i ørkenvandring, ett år for hver dag (4.Mos.14:34). (Se også Esek.4:6). Sytti uker blir da et symbolsk uttrykk for 490 år.

Engelen Gabriel sa at seks bestemte ting skulle skje i løpet av disse 490 år (7 x 70 årsuker):

1. innelukke frafallet – d.v.s. gjøre slutt på overtredelse av loven,
2. forsegle synder – d.v.s. gjøre syndofferet fullkomment i Kristus,
3. dekke over misgjerning – d.v.s. tildekke synd med en plettfri kledning,
4. føre fram en evig rettferdighet – d.v.s. innføre en rettferdighet som gir adgang til liv i evigheten,
5. besegle syn og profet – d.v.s. oppfylle profetiene om en profet lik Moses (= Kristus Ap.Gjern.3:22),
6. salve et Aller-helligste – d.v.s. etter Jesu død og oppstandelse møter Gud sitt folk i Jesus Kristus, og ikke lenger i den gamle pakts tempel.

Alt dette skulle gjennomføres i løpet av de 490 årene. Intet av dette ble fullført i de første 69 ukene, eller 483 år.

I våre Bibler leser vi i v.27 at han (en Salvet = Messias, en Fyrste v.25) skal bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre midt i uken. De

hebraiske ord som er oversatt med «midt i uken» er ‘khatsi hasshahvua’ som betyr halvparten eller del av uken. Men Gabriel sier ikke i hvilken del eller halvpart, og ordet kan bety både den første og den andre del eller halvpart.

La oss så se på tidsangivelsen i Gabriels budskap: «Fra den tid et ord går ut om å gjenreise og ombygge Jerusalem …» (v.25).  Nehemias beretter om de jøder som var blitt befridd fra fangenskap i Babylon og bodde i Judea, og var i stor ulykke og vanære. Jerusalems murer var  nedrevet og portene oppbrent (Neh.1:1-3). I kap.2 leser vi at Nehemias fikk tillatelse av kong Artaxerxes til å reise til Jerusalem og bygge opp byen igjen (Neh.2:1-5). Dette skjedde i kongens 20de. regjeringsår 444 f.Kr. 483 måneår (jødiske år i motsetning til våre solår) etter dette gir år 26.

Lukas forteller oss at døperen Johannes stod fram i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering (Luk.3:1-2). Tiberius var keiser Augustus’ stesønn. Augustus var preget av sykdom hele sitt liv og var legemlig svak. Tiberius var av den grunn medregent og egentlig makthaver de siste 3 år av keiser Augustus’ levetid.  Augustus døde år 14 e.Kr. Tiberius var da keiser i 12 + 3 år i år 26.

Vi anser at meget i engelen Gabriels budskap peker på at både døperen Johannes’ og Jesu virke gjennomføres i den 70de. årsuke. Jesu egne utsagn peker også på dette: «Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike» (Luk.16:16).

Legg også merke til Jesu ord om hvor stor Johannes er: «Noen større enn døperen Johannes er ikke oppreist blant dem som er født av kvinner» (Matt.11:11).

Johannes begynte sin forkynnelse i år 26 år. Jesus ble korsfestet i år 33. I løpet av disse 7 år, den 70de. årsuke, ble alle profetier i engelen Gabriels budskap oppfylt.