Etter sin oppstandelse åpenbarte Jesus seg for sine 11 apostler og ga dem denne befaling: “Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.” (Mark.16:15-16). Her finner vi to grunnleggende krav: tro på evangeliet og dåp.

I sin samtale med Nikodemus sier Jesus dette: “Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike.” (Joh.3:5). Og i Ap.Gj.8:12 finner vi dette skriftsted: “Men da de nå trodde Filip som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner.”

Det evangelium Filip og apostlene forkynte, dekker alle de oppgaver Jesus Kristus er gitt av Gud, både som Frelser og Konge. De som tror dette glade budskap – evangeliet – lar seg døpe. Dette er en symbolsk handling som tilkjennegir at vi er villige til å begynne livet på nytt: “For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft – han som oppreiste Kristus fra de døde” (Kol.2:12).

I Romerbrevet utdyper Paulus detaljer i dåpshandlingen: «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble også begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.” (Rom.6:3-5).

Dette innbærer at vi som syndige mennesker erkjenner overfor Gud at vi er skyldige til døden (Rom.5:12), og at vi tar imot den frelse som er tilbudt oss gjennom Jesu frelsesgjerning.

Den konfirmasjon, som blir praktisert i Norge, er ikke tatt med i vår Bibel-ordbok, fordi den ikke er nevnt noen steder i Bibelen.