BRUDEN

“Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg” (Esek.62:5).

I Det gamle testamente peker profeten flere ganger på at Gud, i symbolsk betydning, har utvalgt Israel-folket til sin brud. Når folket sviktet ham i tro og tillit og dyrket andre guder, ble folket karakterisert som “skjøge”.

Samme symbolikk finner vi igjen i Det nye testamente, hvor menigheten er viet til Jesus og blir i 2.Kor:11,2 kalt for bruden som blir viet til Kristus. Åpenbaringen bruker uttrykkene: “Lammets bryllup” og “hans brud” (Åp.17:7) og “bruden, Lammets hustru” (Åp.21:9).

Vi finner symbolikken igjen i Jesu lignelse om de fem kloke og fem uforstandige jomfruer som venter på brudgommen for å gå med ham til bryllupsfesten, Matt.25:1-13.

Døperen Johannes sa: “Jeg er ikke Messias! Men: Jeg er utsendt foran ham. Han som har bruden, han er brudgommen”

(Joh.3:28-30).

Reklamer