Hebraisk: geit for avreise, bortgang, død.

Engelsk: scapegoat = syndebukk

I forbindelse med loven om soningsdagen (3.Mosebok 16:5-10 og 20-22) fikk Moses følgende befaling av Herren i forbindelse med to geitebukker til syndoffer. Bibeloversettelsen fra 1930 og 1978:

“Og Aron skal kaste lodd om de to geitebukker, ett lodd for Herren, og ett lodd for Asasel” (fotnote: ‘en ond ånd’).

“Og den bukk som ved loddet er tilfalt Herren, skal Aron føre fram og ofre til syndoffer. Men den bukk som ved loddet er tilfalt Asasel, skal stilles levende fram for Herrens åsyn, forat det skal gjøres soning ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen til Asasel”(v.8-10 oversettelsen fra 1930).

“Aron skal kaste lodd om de to geitebukkene, ett lodd for Herren, og ett lodd for den (bukken) som skal sendes bort… Men den bukken som loddet var falt på, den som skal sendes bort, skal stilles levende fram for Herrens åsyn, forat det skal gjøres soning ved den, og så skal den slippes løs for å sendes ut i ørkenen.” (v.8-10 Norsk Bibel 1988).

Meningen er at folket skal bekjenne sine synder og legge dem på bukkens hode, og så sende bukken med disse synder ut i ørkenen.  Dette kommer tydelig fram i den engelske Bibel, hvor bukken blir kalt for syndebukk (‘scapegoat’) i stedet for Asasel.

Norsk Bibel 1988 har en meget fornuftig ordforklaring om Asasel, hvor det blir pekt på det meningsløse i at bukken skulle være et offer til en ond ånd, og har derfor tilpasset teksten til den gamle originale ordlyd og betydning, som også har vært brukt i gamle danske og norske bibler.