Bibelen består av to deler, det Gamle og det Nye Testamentet.  Bibel betyr bok, og Bibelen blir kalt bøkenes bok. Testament betyr pakt, overenskomst, avtale. Det gamle testamentet (GT) forteller om Guds pakt med Moses og Israels folket. Jødene overholdt ikke sin del av denne avtale og ble derfor forkastet.

Men allerede før denne pakt – Sinai-pakten (se mere om dette under stikkordet: MOSELOVEN) – hadde Gud gitt et løfte til Abraham, som ikke bare gjalt Abrahams ætt Israel, men utvidet til alle folkeslag: “Ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk” (1.Mos.17,5) “og i din ætt skal alle jordens folk velsignes fordi du adlød mitt ord.” (1.Mos.22:18). Gud velsignet Abraham og hadde utvalgt ham på grunn av hans tro og lydighet som han beviste da han ble utsatt for nesten utenkelige prøver.

Det Nye Testamente (NT) forteller om denne nye og bedre pakt som Gud opprettet ved sin Sønn, Jesus Kristus, og oppfylte dermed de løfter og profetier som er gitt i GTs skrifter.

Bibelen forteller om Guds skaperverk, som var overmåte godt (1.Mos.1,31). Videre om hvordan Gud handlet med menneskene etterat Adam og alle etterfølgere ødela dette ved sin ulydighet mot Ham. Og Guds handlemåte er ledet av Hans ønske om å sette alt i riktig stand igjen – forat jorden skal bli det fullkomne Paradis med lykkelige mennesker – Hans hensikt fra begynnelsen av.

Bibelen forteller hvordan Gud vil gjennomføre dette. Bibelens budskap er Guds sanne ord til oss, og det er lett å se fordi alt stemmer overens i en logisk sammenheng.

Apostelen Peter forsikrer oss at Bibelen ikke er menneskeverk, fordi “aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.” (2.Pet.1:21).

Paulus forteller at: “hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet” og at hensikten med dette er: “at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.” (2.Tim.3:16-17).

David vitner i sitt siste ord: “Herrens Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunger.” (2.Sam.23:2).

Davids salme 22, hvor han forutsier Jesu lidelser på korset – skrevet over 1000 år før korsfestelsen, er et tydelig bevis på at Davids vitneprov er sant.

Profeten Esaias’ detaljert profetier om Jesus i kap.53, skrevet nærmere 700 år før Jesu fødsel, er et tilsvarende bevis.

Gud forlanger av oss at vi leser og studerer Bibelen: “Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap. Fordi du ikke har kunnskap, forkaster jeg deg …” (Hos.4:6).

Jesus sier tydelig: “Dere farer vill fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.” (Matt.22:29). “… alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.” (Luk.24:44). “Skriften kan ikke gjøres ugjyldig” (Joh.10:35).

Paulus sier i Romerbrevet: “Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn.” (Rom.1:28).

Ved å adlyde Guds og Jesu befalinger og lese Bibelen systematisk, vil vi oppdage at den beviser at den ikke kan være situasjonesbetinget menneskeverk.

Og fordi noen av profetiene allerede har skjedd, vet vi at de er inspirert av Gud. Derfor kan vi stole på at de profetier om framtiden som ennå ikke er oppfylt, vil bli det. Jesus bekrefter dette i sin Bergpreken: “Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen. (Matt.5:17-18).